Boksing. Kränklimang.

Er du religiøs ? spør programlederen. Vi sitter i et lunt studio - NRK Radio, tidlig en morgen, et par dager etter at innlegget mitt “En drøm om alenejul” tok av på sosiale medier. Slik vet jeg ikke på forhånd, men med dette innlegget traff jeg en nerve; aldri fått så mange meldinger fra både kjente - og ukjente. Mennesker forteller om sin jul og lengsler - og ingen kritiserer mainstream for hvordan de feirer jul. Bare hvordan de lever denne dagen eller ønsker å være i den.

Å bryte kulturens norm, det synes mange er skambelagt - og noen synes også at jeg er tøff som tør å løfte dette frem i Aftenposten. Ut-av-skapet følelsen traff meg i alle ordene fra mennesker i hele landet.

Men; er du religiøs ? Det kommer brått, og jeg tolker det dit hen at svaret mitt vil putte meg i en boks. Kategoriseringer har mennesker alltid drevet med, og svarene våre er med på å forsterke dette.

Med et ja-svar - så ville det ha fått en innvirkning på hva jeg ønsker å få løftet fram med innlegget mitt. O ja, hun religiøse dama der - et utenforskap-menneske. Hun er ikke som oss - og vil ikke være det heller. Skål dere !

Men jeg sa ikke “nei - det er jeg ikke” - fornekte mitt store åndelige univers som disippelen Peter fornekter sitt kjennskap med Jesus. Mitt svar var ærlig - mildt fortalte jeg om mitt store åndelige landskap. At mitt liv er både materielt og åndelig. Jeg liker “My Higher Power” som vi sier i AA - eller “Knowing” som Doyle sier i “Untamed”.

Journalisten på NRK Radio snakket meg ikke ned - dette nye ordet Kränklimang som en svensk kompis brakte inn i en samtale, er likevel tett på boksing.

Det er ikke sikkert verden er slik du ser den. Det er ikke sikkert at mennesker er slik du forstår dem. Og det er ikke sikkert at våre definisjoner av både julaften-feiringer eller levesett - er det eneste riktige - og beste for alle.

Hvis du har lyst å si til kompisen din “så flink du er på jobben, men jeg velger å være sammen med barna mine” - så la være. Hvis du synes hun er flink på jobben - si det. Hvis du mener det. Og synes du at eget liv som “hemmafru” er det eneste rette - så fortell om dette uten moral for andres levesett. La det bli en fortelling om deg.

For det er bare du som lever ditt liv. Og vi andre lever våre egne unike liv.

“Too much of my life has been spent in dwelling upon the faults of others. This is a most subtle and perverse form of self-satisfaction, which permits us to remain comfortably unaware of our own defects. Too often we are heard to say, `If it weren’t for him (or her), how happy I’d be.
”

— AA, As Bill See It.

Gå innover, til ditt dypeste dype. Der finner du svaret - på hvilke menneske du skal være.

(Foto; Astrid Waller)